søndag 22. februar 2015

Reisebrev frå Townsville

I dag har da allerede gått to veker sia eg reiste heimafrå, og på dei to vekene har eg allerede opplevd so mykje at eg veit ikkje kor eg skal begynna å fortella!
Dagane før eg reiste va eg veldig nervøs, og da føltes i grunn ganske absurd å skulla reisa frå alt og alle, heilt aleina, til andre sio av jordkloden i eit halvt år. Men so snart alle triste avskjeda va øvestått, og eg satte meg på flyet, begynte nervøsiteten å avta (med unntak av dei to gongene eg trudde min siste time va komme på skrangleflyet ned til København).

Å reisa aleina e ein heilt anna opplevelse enn å reisa med folk ein kjenne. Da e skummelt og ein føle seg litt sårbar, før ein innser at da i grunn berre e utrulig spennande. Eg trur da e mykje lettare å komma i snakk og møta nye folk aleina, spesielt andre som e i samme båt. Berre på reiso ned blei eg kjent med fleire som skulle samme veg, som eg slo følge med. På flyplassen i Townsville (ette ei eit og eit halvt døgn lang reisa) blei eg tatt imot av folk frå James Cook University (JCU), og møtte fleire andre internasjonale studenta, deriblant fira norske jenter frå UiB. So blei me køyrt til gjestehuset i Townsville som me skulle bu på dei fyste tre nettene.

Townsville e ein havneby i den tropiske delen av Australia, langt nord på austkysten i delstaten North Queensland. Tidsforskjellen til Norge e 9 tima, so når de der heima legge deko står eg opp. So da va ikkje fritt for at eg va litt døgnvill da fysta døgnet - men henta meg fint inn igjen ved å sova 13 tima den fyste natte.

Eg syns Townsville e ein nydelig by, med karakteristiske Castle Hill (286 moh) i midten, nydelige Ross River som slynge seg frå havne og innøve byen med store, majestetiske tre på begge sider, og The Strand - sandstrendene so strekke seg frå havne og heile vegen opp til The Rock Pool, som e ein av dei få trygge plassane å bada no når da e stinger season (som du kan lesa om i fyste blogginnlegg unde topp 3 irriterande ting). Frå The Strand har ein utsikt til Magnetic Island som visstnok skal ve ei paradisøy som eg glede meg veldig til å besøka! Townsville har nærmare 200 000 innbyggara, men e veldig vidstrakt, so dei aller fleste bygningane e hus med eigne haga - derfor minne Townsville egentlig meir om ein forvokst landsby enn ein storby. Da gjer òg at byen ser veldig eksotisk ut, med veldig mange grøntområde og store, nydelige tre øvealt.





Frå havne med Caste Hill i bakgrunnen.

Eit av dei mange grøntområdene ned mot The Strand.


Eg elske trena her nede! Dessuten har dei lianer ein kan slenga seg i!

The Strand med utsikt til Magnetic Island.

The Strand med avgjerda område der da e "fairly safe" å bada.

Sia Australia har motsatte "årstider" (her oppe e da i grunn berre varmt og litt mindre varmt) frå oss, e da midt på sommaren her nede no, som betyr høg luftfuktigheit og badstuliknande temperatura. Ikkje eingong om natte e da særlig mykje kaldare.
Heldigvis blir sole innimellom avløyst av nokon ekstreme regnbyer, som i grunn e ein veldig oppfriskande opplevelse.

Universitetet/campus ligge lenger "bak" i byen, ca. 30 min med dei til dels håplause bussane frå sentrum, og ca. 40 min med sykkel (1 time før eg kunne vegen), stort sett langs Ross River so da e ein nydelig tur :)



Sykkelstien langs Ross River.



Mykje av dei fyste dagane gjekk med på å ordna praktiske ting, som å reisa på visning, finna plass å bu, ordna med australsk mobilnummer og bankkonto og kjøpa sykkel.
Allerede på fyste visning fann eg min nye heim, i nabolaget Annandale, 10 min med sykkel frå campus og rundt 40 min frå sentrum.
Sia huset mitt ligge i gato Pentas Court, blir da kalla "Penthouse". Til ei leiga på 3300 kr i mnd e eg veldig fornøgd, spesielt sia me har ein liten plen og basseng i hagen!
Da va husverten som gav meg da australske kallenavnet mitt, og presenterte meg som Sunny for mine nye sambuara. So no har eg liksom blitt heitande da her nede, sia nesten ingen klare å uttala Synnøve uansett. Da e litt uvant, men eg syns da e eit fint kallenavn :)
Eg like meg veldig godt i min nye heim, som eg for tide dele med eit spansk par, Jessica som e masterstudent på JCU og Adrian som prøve å skaffa seg jobb, ein erkeskotsk snikkar som heite Chris, og ein tysk masterstudent som heite Jannick og damo hans Klara - men dei ska berre ve her i to veker til, før dei reise heim til Tyskland. So neste veka kjem da kanskje to nye sambuara. Me har allerede blitt litt som ein familie, og alle sambuarane mine e soo kjekke :)

I gjestehuset, der me budde på 7-mannsrom dei fyste dagane, møtte me Daley frå Washington DC, som studere marinbiologi (som dei aller fleste internasjonale studentane).
Eg og Daley har vore ilag nesten kvar dag sia me møttest, og mens ho venta på å få flytta inn i huset sitt, har ho budd hjå meg.

Både torsdag og fredag skulle me egentlig på Orientation Week-fest på campus, men sia me hadde da so kjekt på vors i bakgården vår, enda da med at me helle hadde bassengfest med sambuarane våre begge dagane.


Her e altso bakgården!

O-Week kan i grunn oppsummerast som ein jakt ette gratis mat, prøva å få oversikt øve fag og campus (som e STOR!), grillfesta med ulike klubba me har lyst å bli med i (som klatreklubben og dykkarklubben), togaparty, volleyballturnering og skumparty.


Nokon av dei beste minnene frå denna veko (som eg ikkje har bilde av):
  • Sykla langs Ross River
  • Drikka goon (billig kvitvin på 5 literskartonga) i bassenget og sjå sole gå ned og stjernene komma opp
  • "Is that free cake?": Da fysta Daley spør om på marked på campus, der dei ulike fritidsklubbane presentere seg sjøl (og prøve å lokka oss til seg med gratis godteri og mat)
  • Smaka nye, eksotiske frukt
  • Hoppa i bassenget ette å ha sykla meg vill i ein time i 40 varmegrader
  • Spela sandvolleyball på stronde og leika i havet
  • Pool party i Penthouse med levande musikk (Chris e fantastisk flink å synga og spela gitar!)
  • Leika krig på skumparty
  • Å ve einig med amerikanara om miljøpolitikk (uten å bruka tvang) og få motbevist alle dei amerikanske stereotypiane
  • Kle seg ut i toga
  • Klara å gå 2-3 steg på slakkline (for so å detta ut i vatnet)

Dei beste minnene eg har bilde av:

Laget mitt ("Batman" av uviss grunn) ette volleyballturnering/skumpartykrig


Ein formiddag med Anna (tysk jenta eg blei kjent med på flyet til Townsville) ved Riverway Lagoon.
Ross River e full av skjønne, små skilpadder!

<3
Me reiste på Museum of Tropical Queensland her dei interessant nok har ei utstilling som vise korleis ein kan leva i tropiske område. Eg lærte masse. Viktig med deodorant!

Meg og Daley på veg opp Castle Hill for andre gong :)
Eg og Anna :)
Utsikt frå Castle Hill, Magnetic Island til høgre i bildet.


Fredag reiste me med 100 andre studenta til Billabong Sanctuary, ein park der dei har ville, australske dyr. Da va heilt fantastisk!


Eg helde ein KROKODILLE!

(Ikkje sjå, Karina!)
Vår australske venn Daniel (som for øvrig kan ta trippel baklengs salto på bakken)

Ikkje kjempekomfortabelt, men syns eg har gjort framskritt sia sist!

Denna søtaste kosebamsen her e ein wombat, som berre finst i Australia - den ser kanskje litt lat ut, men kan springa fortare enn Usain Bolt!

<3 <3 <3

Sånn la han seg til å sova <3 (koalabjørna søve 20 tima i døgnet)

Koalabjørnen har hjerne på størrelse med ei nøtt, og ete kun eukalyptusblad frå tre (viss dei får da servert på eit fat skjønne dei nemlig ikkje ka da e). Men da gjer jo ingenting når dei e so søte <3

Sånne har dei i HAVET i Townsville! Dei kan holda pusten i 2-3 tima og har eit kjevetrykk på 2 tonn!

Skrekk og gru
Sjå fine kenguruen min <3
Babykenguru <3

Babyen skjønne ikkje at den har blitt for stor for lommo til mammo si - søteste!

Nederst på bildet e slakklino eg "balanserte" på :)

Avslutte detta evig lange blogginnlegget med eit bilde frå Ross River no i kveld, då me va på grillfest med klatreklubben. Ettepå grilla me heima i Penthouse :)

Denna veko starte undervisninge opp, eg glede meg veldig til da og e spent på korleis fagene blir! For spesielt interesserte ska eg ta følgande fag:


  • Environmental Processes and Global Change
  • Linking Indigenousness
  • Economics for Sustainable Business
  • Culture, Knowledge and Environment

So foreløpig statusrapport e at eg har da fantastisk, da e herlig å ve ute heile dagane og utforska min nye heimby og bli kjent med nye folk frå heile verden!
Glede meg te alle opplevelsane eg har i vente :)

Håpe alle deko mine kjære der heima har da lika bra som meg <3


lørdag 21. februar 2015

9 ting du (kanskje) ikkje visste om Australia

Før eg bombadere deko med bilder og erfaringa frå mi fyste veka Down Under, tenkte eg å gje deko ein kort introduksjon av mi nye heimøy gjennom topp tre forvirrande, irriterande og fantastiske ting med Australia:


Topp 3 forvirrande ting med Australia:

1. Venstrekøyring
Eg har aldri forstått koffe nokon land absolutt ska køyra på feil sida av vegen når 85 % av verdens befolkning e høgrehendte. For oss som kjem frå land der me køyre på rett sida (eg like forresten at "right" betyr både "riktig" og "høgre" på engelsk) skape da berre full forvirring og potensielt farlige situasjona. Bilane kjem frå uante retninga og foreløpig ane me ikkje ka veg me ska sjå når me ska kryssa vegen. Av og til blir forvirringe for mykje for meg og eg springe berre ut i vegen og håpe på da besta som eit anna pinnsvin (neidå eg gjer ikkje da, mamma). Satse på at me klare å omstilla oss ettekvart!




2. Forkortelsa
Av og til lure eg på om australiarar (e da sånn ein seie da?) e so late at dei ikkje gidde å sei heile ord. Med tanke på varmen e da kanskje forståelig. Dei bruke forkortelsa for so å sei alt: Brekkie (breakfast/frukost), uni (university), sunnies (solbriller), vedgies (grønnsaker) osv. Når dei ikkje eingong gidde å sei breakfast, kan du jo lura på om dei gidde å sei Synnøve med ein ukjent bokstav! Svaret e nei: Derav har eg fått kallenavnet Sunny :)
Alle forkortelsane kombinert med den veldig sterke aksenten mange her har, blir dei til tider umulige å kommunisera med, so av og til blir eg ståande å smila og nikka og håpa dei ikkje stilte meg eit spørsmål.

3. Folketomme gater
Me nordmenn e jo vane med at når sole kjem fram, kjem folk fram. I Townsville e da motsatt. Dei fyste dagane lurte me på kor i all verden dei 200 000 innbyggarane hadde gøymt seg, for midt i sentrum va da nesten folketomt midt på dagen!
Australiarane like nemlig å halda seg inne med airconditionarane sine på dagtid, men tidlig om morgonen og ette solnedgang kjem dei krypande frå gøymeplassane sine.


Topp 3 irriterande ting med Australia:

1. Du får ikkje kaldt vatn i springen
Forestill deg at du nettopp har sykla ein time rundt og rundt i ei badstova, og når du gjennomvåt av sveitte ser fram til eit stort glas med iskaldt vatn, får du i staden eit glas vatn med samme temperatur (og smak) som i eit basseng. Me nordmenn e bortskjemte med springvatnet vårt! Men ette nokon tima i kjøleskap, med nokon dråpa sitron, e da ikkje so verst her helle :)

2. Stinger season
Frå november til mai e havet fullt av meir og mindre dødlige maneta/stingers. Kjem du borti ein sånn, kan du i verste fall ha to minutt igjen å leva. Detta innebere at dei fleste strendene foreløpig berre e til pynt, og me har berre lov å bada i avsperra område som e "fairly safe". So frå mai av trenge me berre passa oss for hai og saltvatnkrokodilla :D
Men då e da ifølge dei lokale uansett for "kaldt" å bada, for då e da "vinter" (21-24 grader i havet).

What a waste


3. Buss
Ein skulle jo tru at ein by med nærmare 200 000 innbyggara hadde eit velutvikla offentlig transportsystem, men dengang ei!
Me begynne ettekvart å skjønna koffe bussane her e so forhatt blant dei lokale: Av og til kjem dei, av og til ikkje, av og til går dei før tide, men oftast e dei soo treige, og i nabolaget mitt slutte bussane å gå før kl 18, som innebere at da e minst ein halvtime å gå til/frå nærmaste busstopp.
Frå "uni" til byen går bussen berre éin gong i timen om ettermiddagane, og ofta tar den latterlig lang tid fordi den køyre innom so å sei alle nabolagene på vegen.
Heldigvis har eg skaffa meg sykkel! <3


Topp 3 fantastiske ting med Australia:

1. Australiarane
I fare for å gjenta alle andre so har vore i Australia, so e australiara flest veldig opne og vennlige folk. Kassedamene kalle deg "sweetheart" og "darling", og to gonger har me fått skyss av snille damer som såg at me mista bussen og at me hadde masse å bera på. Dei e genuint hjelpsomme uten å forventa noko tilbake, og veldig inkluderande og jordnære.

2. Naturen
Townsville e ein kjempefin by, som eigentlig ikkje minne so masse om ein storby, fordi alle husene har eigen hage, i tillegg e da mange store parka og grøntområde, dessuten vekse da store, nydelige tre øvealt. So heile byen ser i grunn ganske grønn ut, omringa av fjell og hav, og Magnetic Island ("Maggie" - sjølvsagt) som ligge rett utanfor kysten frå Townsville. Gjennom byen renne Ross River, ei nydelig elv med masse små skilpadder, omringa av store, flotte tre, og sykkelstia på begge sider.

3. Vêret
Frå eit vestnorsk perspektiv nekte eg å klaga på da australske vêret sjøl om da unektelig e ufattelig varmt.
Sjøl om da nesten ikkje e vits i å dusja fordi sveitten begynne å sila igjen med éin gong, e da tropiske klimaet herlig - sol kvar dag, av og til nokon ekstreme, dusjaktige regnbyer, og varme døgnet rundt! Love it!